Som barn blir man lært det at man ikke skal tro på alskens skumle Busemenn, men merkelig nok er det ofte foreldre som kan finne på å skremme barn på denne måten i utgangspunktet. Selv ble jeg fortalt om bekketrollet som levde i bekken litt bortenfor der hvor jeg bodde, for at jeg ikke skulle leke rundt der. Skal love at jeg mange ganger kom hjem og ropte av jeg hadde sett trollet, fyllt av gedigen ærefrykt. Barnefantasi er fint.
Uansett har jeg nå funnet ut at dette ikke kun var løgn, Busemenn er virkelig ekte, og de er i blant oss. I dag hadde jeg vært på et givende møte rundt valg av undervisningsfag 2 på auditorium D1 på Dragvoll. Når møtet omsider var ferdig var man på vei ut, og i det man går ut døra blir man møtt av den mest fryktinngytende busemannen som noen gang har eksistert, nemlig den her:
Nettopp. En Kristin Halvorsen. I dag stod jeg ikke mindre enn en halvmeter unna en ekte Kristin Halvorsen, ansikt til ansikt. Skal love at jeg sprang fort i det det gikk opp for meg hvilken luguber situasjon jeg var i. Hun skulle visst snakke om boligsituasjonen for studenter i Trondheim, det kunne sikkert vært interessant å fått med seg, men jeg orket ikke å være omringet av sosialister i dag, siden dette tross alt var arrangert av SU (tror jeg i hvertfall, jeg hadde uansett mer lyst til å dra hjem og lage middag).
Men merk dere det, aldri tvil på at monstre finnes. Plutselig står du ansikt til ansikt med din største frykt en dag.
(Og lol, jeg har fått flere meldinger på mobilen i dag av folk som har fått med seg at hun har vært på universitetet og lusket rundt i dag, flere har lurt på om jeg møtte på henne og ble traumatisert - bare på tull. De skulle bare visst.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar